Dag 2: Dagens helter

Dag 2: Dagens helter

posted in: Ferie | 0

Dagen begynte brått med at mamma fant en fjærløs skapning liggende under solsenga mi. «Hva er det her for noe!? Er det en frosk??» Det var nok en bitteliten, nyklekket fugl. Men hvor kom den fra? Det var ikke noe eggeskall å se, så vi begynte å lete etter et reir. Vi fant det til slutt på takrenna til huset, og det har vært en del små fugler ved bassenget.

Pappa gjorde det eneste rette i 2016 og søkte det opp på kvinneguiden. De har snart spurt hverandre om alt det går an å spørre om, så der er sannsynligheten for treff bedre enn Google. Fuglungen klarer ikke seg selv utenfor redet når de ikke har fått fjær enda. Da var det avgjort. Vi må få den opp i redet igjen!

Vi fant frem den 5 meter lange hoven til bassenget og festet på noe som ser ut som en tennisrekkert. Mamma tok ansvar og fikk dyttet den opp på hoven med litt vått papir. Den virket fornøyd med litt kaldt papir på kroppen også. Jeg løftet hoven opp mot redet og vi fikk plassert den rett ved. Når vi snudde hoven for å slippe den ned klamret han seg fast i hoven. Vi fikk heldigvis ristet den løs og oppdraget var utført! Stolte løp vi inn og gjemte oss og det virker nå som det er aktivitet i reiret igjen.

Denne dagen skulle vi til Rethymno, kanskje mest for å finne et supermarked siden det vi hadde av mat var spist opp. Stranda langs denne byen var såpass lekker at selv jeg endte opp med å bade. Jeg tror faktisk ikke det tok mer enn 15 minutter fra tottene var nedi til resten av kroppen var i havet. Det kan være ny pers ved vanntemperatur under 30. Etterpå la jeg meg i langbuksene mine og tørket. Deilig.

Etter bading blir man jo som regel sulten, men siden vi skulle på supermarked og kjøpe kjøtt osv, tenkte vi at en is i mellomtiden må være perfekt. En kule-is! På vei bortover gatene hadde den første boden pinne-is. Ja, ja, det funker! De hadde ganske bra utvalg så vi koste oss med Mars og Ben & Jerry’s. Når isen var spist opp og vi gikk 5 meter til fant vi en isbar som solgte kule-is. Jeg skulle ønske jeg tok bilde av skuffelsen i fjeset til pappa. Det var nesten så han kosta på seg 10kr til en is til. Men bare nesten.

IMG_0802

Under turen rundt i Rethymno ble vi så sulte at vi utsatte supermarkedet selv om det var hele poenget med turen. Ikke overraskende endte vi opp på noe som liknet en kebabsjappe som hadde vært med på Sigurd Sollien’s TV-program «Oppgrader». Heldigvis hadde de vunnet. Jeg skulle først ha meg en spaghetti bolognese, men etter Lise fikk øye på steinovnen ble det raskt en pizza i stedet. Og det var positivt for mer enn smaksløkene. Pizzabakeren lekte med deigen som pusen hjemme leker med byttet sitt. Eller som mamma hopper med kupongen sin når hun vinner 20kr på Extra-trekningen.

poster
Pizzabakeren
00:00
--
/
--

Før vi fikk maten synes mamma som vanlig at det var kaldt og ba betjeningen slå av vifta som stod og blåste på oss. «Vi er ikke i syden for å fryse!» Jeg holder med henne i det. Lise er alltid mett halvveis under middagen og gikk denne gang for katte-takktikken på matskålen for at det skal se mindre ut. For de som ikke har en nabo med katt betyr dette å grave et hull i midten av skålen, for da er det «tomt». «Why you don’t eat?» spør kelneren. «I have!!» svarer Lise, svett i pannen. Planen feilet. Etter veldig god og variert mat, gratis dessert med to typer meloner og en urørt, mystisk flaske med noe som luktet white spirit, tømte mamma det som var igjen i lommeboka. Hun snudde bokstavelig talt lommeboka og ristet ut den siste centen. Jeg tror det var en hel euro til sammen.

SUPERMARKED! Klokken viste 20:49. Ai, ai, ai. Håpefulle som vi er rushet vi til et supermarked mellom alle «Rent a car!»-bedriftene. Det er flere enn du skulle tro. Selv om klokken viste 20:54 ruslet vi pent rundt og vurderte hvilke produkter vi trengte til dagen etter. I det mamma strekker ut armen for å ta ned en pakke ost fra hyllen kommer det en mann og ruller ned gardina foran henne. Dette er ikke tull. Det virket ikke som han enset at det var noen som stod der og han var VELDIG klar for å dra hjem. Vi rullet pent opp gardina igjen og rappet med oss osten likevel. #YOLO

Deretter bar det naturligvis til kassen som var snille nok til å la oss betale og komme ut av butikken. Da vi hadde lempet inn varene i bilen skulle jeg gå opp med vogna igjen for å få igjen de 50 cent vi hadde lagt på vogna. Vi må jo ha noe til driksen i morgen. I morgen blir det tydeligvis dårlig med driks for nå var det stengt. Jeg klødde meg litt i hodet og slo armene ut til en tilfeldig forbipasserende og lot vogna stå igjen på utsiden av døra.

Litt situasjonskomikk: Det kom noen og skulle parkere ved siden av oss mens vi satt i bilen. De prøvde både med nesa inn først, rygge inn og med en av de som guidet bak bilen. Fem minutter senere rusler de sammen opp, glade og fornøyde med parkeringen, men dette var like forgjeves som å følge en snarvei utpekt av pappa. Burde vi sagt i fra? Nei, vi klapper heller oss selv på skulderen for at vi fikk rappet med oss en ost i siste liten.

Før vi kryper under dyna avsluttes gjerne kvelden med en runde Dominion. Et nerdete kortspill som familien har fått dilla på. Sorry Charlotte. Kortene veier til sammen 1,5kg og er selvfølgelig prioritert foran solkrem, aftersun, 10 ekstra t-skjorter, 15 underbukser og et ekstra par sko. På toppen av dette fikk vi den så vidt gjennom sikkerhetskontrollen også. For å spare plass og kilo hadde vi pakket den inn i en eske tilhørende pappas insulin-sprøyter. En sikker vinner om man ønsker å bli stoppet i kontroll. Lise måtte da narko- og bombesjekkes før vår kjære Dominion fikk lov til å bli med oss på ferie.