Chlain Klain og Ristorante Jonas Brothers

posted in: Ferie | 0

Rimini er et flott sted. Her er det lange strender, små sjapper med suvenirer Charlotte digger, enda fler bratte og små garasjer og party-svensker på vei til Riminis DJ-festival. For det er jo i nærheten av den vi bor!

Dagen vi kom rakk vi ikke stort mer enn å spise middag til kvelds og legge oss. Vi besøkte en restaurant med rustikk- og høyballtema som stå koselig ut. En ung Jonas Brothers look-a-like kom bort til oss og tok bestillingen. Vi skulle ha en pizza og en spaghetti bolognese. Du kan selv gjette hva som var til hvem. Så spurte han om vi ville ha det i to omganger. Hvorfor skulle vi ville det, tenkte vi. Poenget var at da kunne vi dele maten med hverandre og det var koselig, mente han. Jeg så for meg at han først kom med en halv pizza og en halv porsjon med pasta. Deretter runde 2 etterpå, men at vi da fikk hverandres rett. Det stemte ikke. Han kom med pastaen og satt den hos meg. Du kan nå notere dine poeng hvis du gjettet at spaghettien tilhørte meg. Charlotte fikk ingen tallerken. Var ikke poenget at vi skulle dele? Og var ikke det der en annen kelner, egentlig?

Da vi hadde spist to tredjedeler av spaghettien kom kelneren bort igjen. Og vi hadde rett; det var en ny en. Den andre Jonas-broderen. «Are you finished?» spurte han håpefullt. Vi trakk nok pusten når han så oss, så da grep han muligheten. «Uh, no? Not yet.. Uh..» klarte vi å forklare før han ruslet videre. Det var da veldig så ivrige de var her, da. Vi slurpet i oss den siste strimlen med spaghetti og tre sekunder etter stod kelneren der. En TREDJE Jonas-broder! Han var helt identisk med de to forrige, så nå var bandet komplett. «Ah, you’re finished! You want some dessert?» tror jeg han sa og ryddet av bordet. Litt for sent la vi merke til at han også rappet med seg bestikket vårt. Trodde han vi var ferdige?

Etter spenningen hadde nådd sin topp kom vår første kelner tilbake. Han hadde overraskende nok med seg bestikk. Rett etterpå kom han også med pizzaen. Nå fikk vi også to tallerkener så vi kunne dele maten slik han hadde sett for seg siden bestillingen. For et romantisk syn det må ha vært. For han dukket jo opp etter siste pizzabit og ryddet det også. Eller kanskje det var en av de andre to?

Det var blitt lørdag morgen og vi hadde fortsatt ikke vært på et marked. En ganske vanlig happening i utlandet med alt fra lommebøker til torsk. Jeg hadde tidligere lest meg opp på at det var et marked i Rimini sentrum fra 7.00 til 13.00. Her var jeg glad reisekompanjongen min er Charlotte. Hadde det vært en ferie med familien min hadde vi sovet i soveposer utenfor markedsplassen, stått opp halv 7 og sett på mens de rigget opp. Vi tok det veldig rolig med frokostbuffet på hotellet rundt 10-tiden. Det er det som er tidlig for oss B-mennesker eller hva vi er.

Det var ikke så vanskelig å finne markedet. Det var et rutenett uten like som breiet seg utover alle gatene man gikk i. Vi så ikke etter noe spesielt utenom opplevelsen så vi tok det rolig og havnet raskt på et hjørne med hver vår brus og en cappuccino til Charlotte.

Vi satt ikke så lenge, men plutselig var klokka godt over 12 og de pakket nok sammen når klokka var 13, så her var det bare å kjappe seg hvis man skulle se noe. I bodene er det som sagt mye forskjellig, men det er også mange forskjellige merker på ting! Jeg er vant med at Gant blir til Gent og Rolex blir til Rulex, men noen av kopiene drar det såpass langt at det nesten er vanskelig å vite hvilket merke de kopierer. Hva med denne Chlain Klain-underbuksa for eksempel?

Charlotte får plutselig øye på en velkjent hatt. «Roma-hatten!» roper hun og løper bort til et hav av hatter i en av bodene. Hun tar på seg en hatt jeg kjenner igjen fra gjeste-bildene vi tok før bryllupet. Dette er tydeligvis en hatt Charlottes bror David har slitt ut (merkelig nok) så hun var overlykkelig over sitt funn. På vei tilbake til bilen fant vi også en liten strandveske vi kunne ha med dagen etter. Så selv om vi gikk for opplevelsens skyld fikk vi noe mer ut av det likevel.