Bestefaren var fortsatt våken etter å ha pilset hele natten, og bilen stod der ennå. Kanskje han hadde passet på den? Hva vet vel jeg. Vi spiste frokost ved siden av bilen, på en cafe riktignok, og fikk både toast, eggerøre og bacon. Strøket imponerte!
Vi fikk flyttet bilen før politiet kom og parkerte på toppen av en kjempehøy by. Alle husene er bygget i høyden slik at det ikke tar så stor plass. Med andre ord; mye trapper her. Pappa fikk kjøpt seg en hvit hatt, som var like høy som byen, langs et gatemarked ved en elv, men ellers var det ikke så mye denne byen hadde å by på for oss (les: meg og Lise).
Neste stopp var Obidos – gammel steinby. Vi fant en liten lekeplass, men gatene var tomme, så igjen: fullstendig bomtur etter mine standarder. Særlig siden de hadde en kopi av den kinesiske muren som vi selvfølgelig måtte gå på. Der får jeg for å bli med fjellgeitene på ferie!
Lekeplassen min!
Kinesiske muren
Heldigvis hadde byen et par spisesteder! Det er her det tar av. Restaurantene hadde enten pasta, kjøtt og fisk, eller pizza, kjøtt og fisk. Vi hadde lyst på pizza siden vi ikke hadde spist det enda, så da ble det «pizza, kjøtt og fisk»-restauranten. De hadde en egen pizzameny og jeg synes bildene i denne virket utrolig kjent, særlig mozarella-ringene på den ene pizzaen. Det er forsåvidt ikke første gang vi ser Google-bilder i en meny i utlandet, men likevel. Til slutt kom siste biten i puslespillet. Pappas pizza med spinat, mais og kylling. Denne kombinasjonen hadde jeg sett før – og designet på pizzaen (ja, vi later som at en pizza har et design) var ikke til å ta feil av. Tilbake på hotellet med internett søkte vi opp bilder av Dr. Oetker-pizzaer mens vi rullet på gulvet og lo av den tragiske restauranten. Pappa ga ikke noe driks pga kelnernes attitude, men det er visst ikke den eneste grunnen til at man ikke bør legge igjen en krone der igjen.
Som bevismateriell har jeg lagt ved en liten sammenlikning mellom google og restauranten:
(Pappa spiste såpass fort at jeg rakk bare det siste stykket, sorry..)
