Søndag kveld mens vi pakker viser Charlotte meg mobilen sin. Hun har en artikkel på TV2 oppe. «NÅ ER FELLESFERIEN OVER – NÅ TAR TOGENE FERIE I STEDET». Jaha? NSB er ikke kjent for å være de mest pålitelige når det gjelder tog-delen av selskapet. Fra mandag var det tydeligvis buss som gjaldt. «Ok, da tar vi flytoget da!» tenkte jeg, som endelig har skjønt at NSB ikke er samme selskap som Flytoget. Det hjalp lite, det er nemlig enda fler som kan tulle til togene. Jernbaneverket. Og dagen vi skal reise har de bestemt seg for å renovere hele Oslo-området. Dårlig timing for oss. Vi reddet oss pent ut av situasjonen ved å velge flybussekspressen i stedet. En fordel med denne er at den går 10 minutter unna leiligheten. I tillegg gikk det an å sitte ved siden av hverandre der i motsetning til Timekspressen. Deilig.
Etter nyheten om togene som ikke går tenkte jeg det kunne være greit å dobbeltsjekke et par andre ting også. Bl.a. bagasjereglene. Dere som har vært innom før husker kanskje 5kg grensen mamma og pappa var flinke å skaffe oss for noen måneder siden. Har jeg dummet meg ut på samme måte? Jeg ringte SAS for å sjekke. Dessverre var de mer opptatt av mitt EuroBonus nummer og å takke meg for at jeg ventet enn å faktisk ta telefonen.
Etter 15 minutter med «Vi er takknemlige for at du venter. Du er numme-TOOO!……. I køen.» orket jeg ikke mer og satset på at Expedia også visste dette. De tok telefonen ganske raskt så her fortjener de litt skryt. Men bare litt. Meny-stemmen fra Google Translate var like dårlig hos dem. Uansett fikk jeg bekreftet at vi faktisk hadde 8kg håndbagasje som jeg hadde trodd. Det var ikke nok til å imponere Charlotte, men hun kom seg overraskende bra gjennom pakkeprosessen. Vi hadde først planer om å pakke hennes i en koffert, men denne veide 3,5kg i deg selv. Jeg hører hun refererer til en lettere koffert som Vingle-Petter, så her er det bare å glede seg. Vi pakket nemlig i den.
Fremme på flyplassen hentet vi ut boardingkortene. Her skulle vi tydeligvis velge seter. Jaha? På innsjekk-automaten? Dette hadde jeg ikke sett før. Ikke skjønte jeg så mye heller når jeg fikk opp 4-5 plasser spredt godt rundt i flyet. Var det alt som var igjen til oss? Har resten betalt hundrevis av kroner for å sikre seg seter? Så rare folk som reiser med SAS er…
Gjennom sikkerhetskontrollen etter x antall runder lurte vi på å ta litt lunsj på UpperCrust. Hadde vi tid til det, da? Klokka nærmet seg 1320 og flyet skulle gå 1400. Vi sjekket tavla og vi hadde fått gate 16, men det stod ingenting om verken «Go to gate» eller «Boarding. Da ble det lunsj!
Klokka ble 1340 og vi tenkte at dette flyet kan umulig gå til tiden. Sant nok det. I Gate 16 vi skulle på stod det en haug med briter som skulle til London. Jeg spurte noen ansatte som stod til pynt der om Barcelona kom til å gå fra denne gaten også. Det trodde han ikke, vi kom nok til å få en annen gate snart. Ikke lenge etter oppdaterte tavla seg til Gate 17 for Barcelona. Jeg pekte på alle som stod i kø utenfor Gate 16 og mumlet til Charlotte «Se nå, nå skjønner alle at de står i feil kø også bryter anarkiet løs!». De reisende var overraskende kjedelige og det ble dårlig med kaos.
Vi ventet helt til 1400 (tiden for avgang) før det skjedde noe. Jeg syns jeg hørte noen hviske at noen hadde sneket seg inn i gaten. Det er jo alltid betryggende å høre før avreise. Da får vi heller tåle å vente litt, tenker jeg. Når vi først slapp inn gikk det veldig fort å boarde og jeg var glad det ikke var Ryanair som håndterte dette. Vi fant plassene våre, og siden vi hadde fått plass ved midtgangen på rad 7 og 8 satt vi likevel i nærheten av hverandre. Mente i hvert fall jeg. Det kan jo tyde på at ikke jeg tok det like tungt.
Vel fremme hadde jeg og mamma på forhånd funnet ut at metroen/T-banen nå gikk helt fra flyplassen og inn til byen. Problemet var bare hva slags billett skulle vi kjøpe? Billettmaskinene hadde en knapp med engelsk flagg, men det hjalp ikke stort når det ikke stod noen beskrivelse av billettene uansett språk. Vi gikk litt frem og tilbake og tittet på de forskjellige plakatene og ble lagt merke til av en dame som satt i en informasjonsluke rundt svingen. «Huff, syntes det så godt?» tenkte jeg. Hun var heldigvis veldig behjelpelig og vi kom oss inn for 4,5€ hver.
Hotellet var stort sett fint, selv om det alltid er litt mindre enn på bildene. Det er ikke så mye mer å si enn at heisen kunne fått seg en liten fartsøkning og de kunne heller lufte i gangene enn å bruke pengene på neonlys med romnummere. Charlotte mener forøvrig at sabattsheis i Israel er mye treigere enn denne igjen, for den skal stoppe i hver etasje og ha kaffepause.
Dagens første reisemål var som vanlig for alle på tur med sykepleiere: Apoteket! Her drasset hun med seg gubben og ordbok og skulle ha diverse kremer som er veldig kjekt når man er på tur. Ikke spør meg hva vi kjøpte, jeg kan verken latin eller spansk.
Vi fant til slutt La Rambla og havna. Her var det bare å være nyforlovet og ha det koselig. Restauranten vi satt oss ned på var en klassisk turistfelle midt i gågata. Der fikk vi stort sett saus med litt spaghetti under, og Charlotte fikk en halvliter Sangria. Mulig de ikke har vanlig størrelse på glass her, eller at de så vi var skandinaviske.
Som alle andre ferier avsluttes gjerne dagen med noe som går galt. I dag var det det varme vannet på hotellet. Det var tomt. Da ble det selvfølgelig til at Charlotte tok seg en kjapp dusj, mens jeg var sleip og ventet til morgenen etter.