Natten i Bergamo var overstått og det som egentlig er første reisemål på turen stod for tur. Lucca. Før ferien søkte vi etter byer i nærheten av vestkysten, men fant svært lite i nærheten av både Livorno og Pisa ettersom vi var veldig sent ute med bestillingen. Etter vi bestilte hotell i Lucca har flere sagt at dette er en fin by det er verdt å se. Godt valg!
Fra Bergamo er det ca 3 timer kjøring til Lucca. Jeg vil tippe vi brukte ca 4 inkludert Autogrill-stoppene som allerede da hadde blitt en slager på turen. Hotellet lå 15 minutter unna sentrum til fots. Helt ålreit. Air-condition var forbeholdt de andres rom, mens rommet til meg og Charlotte måtte nøye seg med litt høyere temperatur.
En annen slager på turen er å dra til sentrum for å spise altfor sent. Flere av oss bor i Oslo og er vant til at butikker og restauranter er åpne lenge (i den grad vi er ute og spiser i Oslo, selvsagt). Likevel ble det mat på en liten, koselig bar/café til slutt. David prøvde å være litt på sjekker’n og imponere den søte servitøren, men det virket ikke som hun var med på leken. Hun hadde tydeligvis nok med pizzaen.
Som dessert skulle alle kjøpe «gelaaaato». Svigers er veldig opptatt av det italienske, og da spesielt isen her nede. Det var mange is-disker her så vi valgte nesten hver vår disk å kjøpe is fra. Alle fikk like liten is. Kulene var like små som svenske kjøttboller. Vi rakk akkurat å spise opp de gode, men altfor små isene før Christoffer og David var klare for neste runde. David hadde fått mannen bak disken til å love at han skulle lage ordentlige kuler, ikke slik som de andre rundt her. De fikk noe jeg velger å kalle medium store kuler. Heller ikke så imponerende.
Neste reisemål var Det skjeve tårn i Pisa. Vi ble vekket av selvutnevnt speiderleder Jan Arthur som slår ned dørene bortover. Jeg lurer på hvor mange andre gjester på hotellene som blir vekket av dette. «Vi går og spiser!!» hører vi fra utsiden og grynter tilbake noen lyder så han skal gå videre. Sånn ca 10 minutter før frokosten stenger dukker vi opp. Vi spiser og går opp igjen for å sove litt videre. Det er en viss fare for at denne prosessen gjennomføres en del ganger i løpet av turen.
Det er mange byer i Italia som ligger innenfor en bymur og har soner med begrenset trafikk, såkalte ZTL («Zona a traffico limitato»). Hvis man kjører feil og havner inne i en ZTL får man tilsendt en god gammeldags bot. Pisa er en slik by. For å komme til Pisa måtte vi derfor parkere et stykke utenfor bymurene og rusle inn til byen (eller «labbe» som en anonym person i reisefølget sier).
Det er noe rart når man ser tårnet i Pisa igjen og det er enda merkeligere enn man husket det. Det står såpass skjevt at jeg ikke skjønner hvordan noen kan ha fortsatt å bygge på det etter bakken ga etter. Vi kjørte på med noen obligatoriske bilder før vi satt kursen mot Subway. Det blir nok av pasta på turen ellers, tenkte vi.
Da lunsjen var unnagjort var det på tide å tenke på middag. Det er sånn det er med svigers på tur! Her går vi fra bord til bord. Jeg må nevne at lunsj ikke nødvendigvis er før i fem-seks-tiden, slik at alt blir forskjøvet med en del timer. Inn gjennom en gammeldags port fant vi et «hamburgeri» etter hva jeg kan huske fra navnet. De hadde ikke så mye burger at det gjorde noe, men de hadde diverse, dyre kjøttretter. De så og smakte til gjengjeld veldig bra.
På vei hjem tråkket Charlotte på et tau. Rett etterpå så vi en kar med rød nese og en bitteliten sykkel på andre siden av gaten. En klovn! Han satt på sirkusmusikk, bandt tauet opp mellom byggene og klatret opp. Han samlet folk raskt og sjonglerte med brennende fakler mens han balanserte på tauet. Hver gang vi skulle gå videre startet han musikken igjen og vi måtte gå tilbake for å se om han skulle sykle på den lille sykkelen. Det gjorde han aldri, men som en avslutning slukte han faklene. Han har garantert tatt masse Listerine.
