Regnværet vi hadde blitt varslet om på forhånd hadde ankommet og det var tid for å sette pris på de små tingene. Kort vei til supermarked (av typen Bunnpris uten plass eller utvalg), kjøleskap på rommet, TV-serier på PC-en og denne fantastiske døra. Det er godt de har låst den så ikke uvedkommende kommer inn på området.
Selv om været var ganske elendig prøvde vi oss på en tur til Palma de Mallorca (takk for sangen, Ruudi…), det eneste som kan kalles en by her på øya. Det er det inntrykket vi har fått i hvert fall. I Palma styrtregnet det i fem minutter før det var opphold i 20 minutter. Slik holdt det på hele dagen. Det var mange steder vi kunne gå under tak, så vi klarte å bevege oss imponerende langt i byen uten å bli våte eller finne en paraply. På forhånd hadde Charlotte satt seg et mål for byturen. De har en Disney-butikk her!
Vi lette høyt og lavt og fant omsider drømmebutikken. Som de andre Disney-butikkene vi har vært i spiller de musikk fra filmene. De er heldigvis på spansk her til lands, noe som er det eneste som stopper Charlotte fra å løfte en Simba-bamse høyt og synge med når Circle of Life spilles på full guffe.
Luksuriøse som vi er tok vi taxi tilbake til hotellet. Bussen vi tok til Palma er noe av det verste vi har kjørt med, så for å unngå den samme bilsyken på tilbakeveien strakk vi oss til det. Han kjørte, i motsetning til bussen, langs vannet og vi fikk med oss litt sightseeing på vei tilbake.
Det eneste vi trenger å anstrenge oss for på en slik tur er å bestemme hva vi vil ha å spise. Siden vi hadde gått rundt i Palma i mange timer syns vi at det burde gå an å få tak i noe i nærheten. Vi hadde tidligere sett skiltet «Oh my pizza!» utenfor hotellet og en hotellgjest som kom bærende på en liten pizzaeske. Vi la sammen to og to og konkluderte at her må de ha takeaway!
Jeg ruslet bort til pizzasjappa Oh my pizza! og kom inn i et veldig mørkt rom. Før jeg rakk å spørre «Hello?» dukket det opp en fyr. «No, it is closed.» sa han. Jeg rakk heller ikke bli skuffet før han dro meg med inn i en fullstendig tom bar ved siden av. «Here. What do you want? Something to drink?» spurte han. Nei, hva tror du? tenkte jeg. Jeg gikk inn i pizzasjappa, tror du jeg ser etter tapas? Jeg forklarte at jeg så etter pizza, gjerne takeaway. «Ok. You want something to drink while you wait for the pizza?». Han hentet pizza-menyen. Jeg bestilte to små pizzaer av damen som nå stod bak baren. «Do you want something to drink?» spurte hun. Jeg merket hvor uvanlig det var for dem å ha en som satt i baren deres uten å bøtte nedpå med øl. «Nei! Jeg er her bare for de to pizzaene, din idiot!» ropte jeg inne i hodet mitt. Jeg tror jeg sa det litt høfligere. Det likner meg mer.
