Klokka halv 5 i dag tidlig, eller i natt som jeg liker å kalle det, krøp jeg ut fra dyna og sa ha det til en nyforlovet Charlotte. Mamma, pappa og Lise stod på utsiden og skulle plukke opp meg før vi dro til Gardermoen. Fremme på parkeringsplassen måtte vi pakke om litt. Som du kanskje husker var den nye kvoten 5 kg i håndbagasje. Min bag måtte byttes ut med noe som ser ut som et trekk til en sovepose. Pappa ble litt flau av synet, men jeg minnet han på at han er medskyldig.
Flyet i seg selv var overraskende lite gult i forhold til Ryanair og det gjorde egentlig ikke så mye. I tillegg snakket både kapteinen og betjeningen norsk! Det har jeg aldri hørt før og det var ganske deilig. Ikke fordi vi skulle ha noe, vi hadde selvfølgelig med oss brødskiver og brus i 5-kilos-bagene, men fordi det føltes litt mer ålreit.
Siden vi skal bo midt mellom to byer langs en motorvei må vi leie bil. Kjenner jeg pappa rett skal vi nok bruke denne til å komme til noen fjell og kløfter vi kan gå i. Han spurte før ferien om jeg kunne ta med joggesko. Jeg har ikke tatt de med. På flyplassen i Kreta skulle noen fra utleieselskapet møte oss med lapp og hele pakka. Der var det ingen å se. Ja, ja, tenkte vi og rusla ned i gata hvor de holdt til. Vi var litt usikre på om selskapet eksisterte, men vi så omsider et skilt og kunne puste lettet ut. Her var det et flott venterom med ødelagte stoler, et bord det ikke var tatt av bruksanvisningen på og det var tydelig at de hadde brukt mye penger på boden de tilbragte hele arbeidsdagen sin i. Bilen vi fikk var ikke så liten som jeg fryktet, men motoren er antageligvis den billigste man kan installere. Den skal leveres igjen med like mye i tanken som når vi fikk den. Tom.
Villaen ved motorveien var dagens høydepunkt. I korte trekk har den privat basseng, terrasse med tak, TV fra 1800-tallet, aircondition, spiraltrapp, søppelkasse rappet fra den lokale is-kiosken, hems og kjeller med soverom og litt kaldere temperatur. Her har vi overgått oss selv. Vaskedama var akkurat ferdig da vi kom og sa at hun kom til å vaske en gang til mens vi var her. «Vil dere at jeg skal ta det på mandag, eller i dag?» spurte hun. Vi tittet på hverandre og forsikret oss om at hun nettopp sa hun var ferdig med å vaske da vi kom. «Eh.. Mandag er fint» sa vi. Det bør også nevnes at vi betalte for villaen til henne (i cash) fordi hun sa at det hadde huseieren hadde bedt henne om. Personlig tror jeg hun tjente godt på dagens vask.
Kveldens utflukt/matjakt gikk til Bali (kyllinggryte!!) og det er en veldig forvirrende by. Det var stort sett en trang, snirklete vei med en del hus rundt. Nå var ikke ideen med bil like god, men vi fikk snudd på en strand til slutt og parkert litt opp i gata. Vi måtte finne en restaurant som tok Visa, siden vi allerede hadde gitt bort alle kontakter til vaskedama. Vi endte opp på en terrasse som var ganske ålreit (i pris). De hadde en katt (som gikk rundt der, ikke på menyen), så da var jeg fornøyd og dagens var noe de kalte «Piglet on the spit». Som vanlig synes pappa det hørtes spennende ut og gikk for den mens jeg gikk for det vanlige (spaghetti bolognese for evt nye lesere). Piglet burde jeg også gått for. Det smakte ribbe, og det var en hel haug med mat! Siden det var dagens tror jeg dessverre ikke jeg kan få det senere om vi skulle ende opp der igjen. Det skal for så vidt godt la seg gjøre ettersom familiens regler lyder
Vi skal ikke dra til samme land to ganger innen 15 år, med unntak av London, India og Svinesund.
Etter spaghetti og ribbe ba pappa om regningen. Da kom han med kake. «Ja, vel?» tenkte vi og gomlet det i oss. Lise fikk på følelsen at dette var noe bestemoren i familien hadde bakt og sendt med sønnen og sagt «Se her har dere noe dere kan gi til gjestene deres, vettu!». Det smakte litt sånn også. For å toppe kvelden fikk vi regningen og jeg måtte minne pappa på at «Vi håper fortsatt de tar kort her, eller?». Heldigvis er det ikke enda et avsnitt på dagens innlegg og vi fikk betalt.
