I dag benyttet vi muligheten til å sove lenge. I 12-tiden kom vaskedama på døra. «Clean room?» sa hun og pekte på skiltet med «Do not disturb»-skiltet vi hadde hengt opp for å få sove lenge. Siden hun tydeligvis kom til å vaske uansett spurte vi henne om hun kunne komme tilbake om en time. «Una hora?» fikk jeg henne til å si etter hvert. «SI!» roper Charlotte fra inne i rommet. Så ristet hun oppgitt på hodet og gikk. Etter hun gikk forstod jeg hva som hadde skjedd. På baksiden av «Do not disturb»-skiltet stod det nemlig «Please tidy my room». Det hadde helt sikkert snudd seg da vi lukket døra. Jeg kan forstå vaskedama ble oppgitt hvis hun banket på et sted det stod «Please tidy my room» for så å bli bedt om å komme tilbake igjen senere.
Frokosten tok vi nede på hjørnet på et lite koselig sted med diverse små retter. De hadde en rekke forskjellige omeletter hvor vi gikk for en ganske plain med bacon i. Ellers hadde de en spansk en med potet, må være noe for a svigermor. I tillegg tok vi en smoothie hver og Charlotte bestilte en te. Servitøren advarte noe veldig om at den faktisk var varm! Var hun helt sikker på at hun skulle ha varm te? OK, la gå da. Jeg tipper iste er mer vanlig i dette landet.
Nede langs havnen, ute på en slags øy sammen med et stort kjøpesenter ligger akvariet i Barcelona. Her har de mange typer småfisk, blant annet sjøhester og «Nemo-fisk» (klovnefisk) som vi lette mye etter. Etter all småfisken bar det mot et slags samlebånd med mennesker. Dette var haitunnelen. Her stod man på samlebåndet og ble kjørt gjennom et kjempeakvarium med haier og andre rare, flate fisker med fjeset på undersiden. Uvant og spennende.
(Saken fortsetter under bildene ;) )
På kjøpesenteret ved siden av hadde de Subway, så da var valget av lunsj enkelt. Vi spiste på en krakk på brygge ute på den artige, lille øya litt utenfor enden av La Rambla. Det blåste mye, men det meste av salaten holdt seg på baguetten.
I motsetning til våre foreldre har vi lenge hatt litt lyst til å prøve ut turistbusser. Vi er ikke like ivrige på verken historie eller landemerker slik at hvis vi skulle få en kjapp oversikt over byen kunne dette være en grei ide. Langs rundkjøringen i enden av La Rambla lå det en liten sjappe hvor det stod «Official tourist information» på, samt et bilde av en turistbuss. Her kan vi sikkert kjøpe billetter, tenkte vi. Da vi kom bort til luka, gikk damen i skranken rolig ut og lukket igjen luka. «Are you closing?» spurte vi og tittet på klokka. «Only for 5-10 minutes» var svaret vi fikk. Ja, ja. Så stod vi i skyggen og drakk en Cola, da. Merkelig opplegg. Hun skulle sikkert bare på do.
Når hun endelig kom tilbake hadde vi klart å skape ganske bra med kø utenfor luka hennes. Vi fikk kjøpt billetter og stilte oss opp på bussholdeplassen hvor bussene kom med jevne mellomrom. De fleste var stappa fulle, men det kom omsider en og annen som fikk med seg et par fra holdeplassen. Vi var heldige og fikk to plasser på taket når vi kom på, men de var som vanlig ikke ved siden av hverandre. Etter 2-3 holdeplasser til fikk vi spurt en guide om vi også kunne få ørepropper så vi kunne få med oss hva vi så fra taket. Det fikk vi, men kvaliteten var som alt annet som er gratis: Elendig. Et pluss var at mannen som snakket var norsk. Da kunne vi konsentrere oss litt mindre og nyte turen litt mer. Selv om bussen var av typen «hop on hop off» ble det mer hopping rundt på de forskjellige plassene på bussen fremfor mellom bussene. Det vil si, vi måtte hop off og hop on en gang, fordi den bussen vi satt på plutselig streiket underveis på turen.
Når vi omsider kom tilbake til rundkjøringen vi begynte på var det allerede blitt kveld og middag stod for tur. Eller.. Kanskje det går som kveldsmat. Måltidene stemmer ikke helt overens med de vanlige tidene når man er på ferie. Og det er helt greit! Det er det som er så deilig! Vi fant en overfylt restaurant som hadde menyen sin printer ut som en avis. Den var ikke spesielt oversiktlig, men den var veldig kul. Noe å sende bilder av til mediestudent-søsteren i Norge. Også denne kvelden ble vi sittende rett ved tralla til kelnerne med tallerkener og oppvask. Håper vi kan unngå det resten av ferien. Det var 10+ mennesker i kø utenfor til en hver tid (etter at vi kom, så klart) så tydeligvis hadde vi havnet på et populært sted. Burgeren til Charlotte kom med hjemmelaget potetgull og jeg fikk en bolognese hvor balansen mellom saus og spaghetti var bedre enn i går. Til å toppe denne fine kvelden kom det noen og danset langs restaurantene bortover. Skikkelig spansk, veldig romantisk og veldig Charlotte. Hun fikk meg ikke til å danse tango med henne på vei hjemover, men jeg må vel lære meg noen trinn før eller siden frykter jeg.
