«Er man selvutnevnt vaktmester, så ER man selvutnevnt vaktmester!»
Siden vi på dag 1 ble minnet på Stig via Stigs Center blir jeg i dag minnet på Charlotte. Via Karl og Co (hva ellers). I leiligheten ved siden av bor det en gammel skrukkekjerring som følger med på hver minste bevegelse i dørene her. Hun er vår Fru Smith. Pappa påstår også at hun vanner samtlige planter på området, inkludert et vissent tre vi kan se fra leiligheten. Jeg har ikke prøvd «BØH!»-trikset enda, men jeg er ganske sikker på at det ville fungert.
Vi har såvidt vendt oss til tanken på å leve halvannen uke i Italia uten aircondition, selv om behovet etter frisk luft merkes godt fortsatt. Det er ikke stort annet å gjøre enn å bade i bassenget utenfor her. Det er like varmt i vannet som det er på land og det er jeg veldig glad for. De andre syns også det er deilig, men litt synd at vi ikke får kjølt oss ned mer. Det kan de gjøre på stranda, spør du meg. Jeg tror vi skal dit i morgen (dag 4). Men jeg holder meg i bassenget, for her er det varmt nok for meg!
Det vil si, når ikke Smestad følger med. Det holder ikke at vi har fått en Fru Smith med på kjøpet, vi har fått en Smestad også. Mamma fikk akkurat dyppet tåa si i vannkanten da han gaulet i vei sur som bare italienere kan være. «No no no» og noe greier. Han pekte på håret til mamma og vi forstod at her var det bare å vaske håret sitt også før man skal bade. Etter hårvask prøvde mammas tå seg igjen. «No no no» fortsatte Smestad, enda mer pottesur enn før. Hva er det nå da!? Han pekte på noen av barnebarna sine som var nede i bassenget. De gjør selvsagt alt riktig, vi må følge deres eksempel! Så gikk det opp for oss. De hadde badehetter. VI må ha på badehetter. Å nei.
Vi prøvde å forklare så godt vi kunne at vi ikke har badehetter og at pappa ikke hadde så mye hår å skitne til vannet med, men da pekte han på sitt eget hode og nikket at til og med han må ha på seg badehette. Og han var rimelig skalla. Det endte med at vi fikk låne Smestads badehetter inntil vi fikk kjøpt våre egne med fartstriper på. Så fremover er vi glade for at vi ikke kjenner noen i nærheten her.
I butikken kjøpte vi også en vifte som erstatning til leilighetens manglende aircondition. Det var et herk å få montert med pappas flate skrujern på stjerneskruene, men den står i alle fall enn så lenge. Den vingler litt når den snur retning så vi har den mest stillestående. I natt flyttet vi også senga til Lise ved siden av min slik at vi kunne ha vår nye vifte plassert i enden av sengene. Det bråkte litt, men det var absolutt verdt det. Vi fikk sove litt i natt også.
