Vi har fått jevnlige snaps fra mamma og pappa med fra 2000 til 3000+ meter over havet. Nå håper vi at de har brukt opp behovet for å leke fjellgeiter og at vi kan få en deilig, avslappet ferietur. En ny ferie skal ferieres. Nye katastrofer skal katastroferes. Vi er tilbake til det glade utland!
Funfact: Pappas skritteller på telefonen hans teller mange fler enn mammas ikke-telefon-skritteller. Men det er ikke fordi den er på telefonen hans, men fordi han har så korte bein! (Moahaha!)
På vei ned mot Gøteborg (ja, for vi flyr selvsagt heller fra Gøteborg enn Rygge og bruker det vi sparte på billettene i bensin) måtte vi innom Subway for å spise. Problemet var at det het Stigs Center, og vi var selvfølgelig mest opptatt av å ta bilde av skiltet enn å faktisk spise. Så Stig: Du er ikke glemt helt ennå.
Flyplassen i Gøteborg skal forresten ha skryt for sine designer-toaletter. I alle fall utenfor hver bås. Hvordan båsene ser ut inni regner jeg med varierer i stor grad. Min hadde både automatisk kran og dospyling. Heldigvis har de ikke kommet til tørke-stadiet enda og det er jeg svært glad for.
Vel fremme i Italia henter mamma og pappa oss. Vi trodde de stod på en parkeringsplass, men det var faktisk bare kø. Det stod helt komplett stille. På veien tilbake leiligheten vi skal bo i så jeg mitt første «All directions»-skilt og tenkte «Aha! Det er her køen kommer fra!». Dette er visstnok en genial oppfinnelse som gjør at de trenger kun å lage 1 bomstasjon som leder inn til samtlige motorveier. Da asfalterer de heller hele sentrum og samler alle veier ut gjennom samme bomstasjon. Dette fungerer fantastisk i rushen rundt midnatt.
Da vi omsider kommer til leiligheten får vi feriens største knekk (hittil?). Det er ikke air-condition i den og det finnes ingen vifter her! Leies denne leiligheten kun av onkel Skrue!? Det er rundt 35-40 grader ute og noen grader lavere inne og det gjør meg ytterst skeptisk med tanke på at de UV-strålene kroppen min er vandt til å utsettes for er de som eventuelt kommer fra PC-skjermen. Det er heldigvis flisbelagt gulv, selv om designet er like anonymt som det sixtinske kapell. Jeg blir svimmel.
Som om ikke dette var nok avslutter mamma dagen med noen betryggende ord: «Vi er så slitne om dagen, asså! Vi legger oss slitne halv 11 og sover i ett helt til klokka ringer 8!!». «Klokka ringer 8…» Ikke akkurat den setningen jeg ville høre første kvelden. Dette går aldri bra.