Kategorier
Galskap

7 tegn til på at du jobber i butikk

1. Du sier du skal ha pose før du betaler

Ikke det at en pose er så dyrt for en butikk å spandere, men du vet kassadama er lei av det sleske smilet som kunder har i fjeset når de har «lurt til seg en pose HELT GRATIS». Det føles faktisk helt fantastisk å tvinge kunden til å betale for posen uansett, og heller gi den gratis til de som sier det før de betaler. Litt sånn som på polet – Kjærlighet/pose til de som sier før betaling.

2. Du vet hvor lite lageret er

Når du er på jobb og sier at du skal sjekke på lageret om du har mer av en vare sier du det kun av høflighet og service. Du er 100% sikker på at du ikke har det og det tar 2 sekunder å se gjennom det som er på kottet *kremt* – Jeg mener lageret. Ofte står du der også i 10 sekunder bare for å late som om du leter. Det er da mye lettere for en kunde å akseptere at du ikke har varen siden du har prøvd.

3. Du kommer ikke 22:59

«Yes, jeg rakk det med 1 minutt!!» ~Kundehjerne
Om du absolutt må innom i siste liten er du i det minste skamfull og gjør minst mulig ut av deg. Du vet hvor høy tålmodigheten er inne i bygget så nært stengetid og kjenner de knivskarpe blikkene i nakken.

4. Du forteller ikke vitser

Ikke for å ødelegge gleden, men alle burde vite at kassadama hater stort sett alt og alle mens ho er på jobb, så latteren er kun i ren sympati. Smilet også. Og høfligheten. Så ikke prøv deg!

5. Du viser ikke kortet til taket når du skal betale med kort

Når du skal betale med kort får du flashback til kunder som sier «JEG BETALER MED KORT, JEG» og viser deg kortet 2cm foran fjeset ditt. Du setter heller kortet inn i terminalen og gjør ikke noe stort nummer ut av deg. De ansatte har faktisk sett noen betale med kort tidligere også. Du er ikke førstemann.

6. Du vet ting prises uten pant

Vær så snill. Det må være flere enn butikkansatte som klarer å lese «+ pant». Vi elsker alle denne: «Det stod 16kr på hylla, da..» En stille takk til Narvesen som priser 2 for 40,- INKLUDERT pant. Vi trenger fler som dere!

7. Du vet hvor mye vann faktisk koster

Jeg tror vi trygt kan si at alle synes at bensin er dyrt. Det er ikke få ganger i løpet av en arbeidsdag jeg hører hvor forferdelig dyr bensina er, men jeg tror faktisk aldri at jeg har hørt noen klage over hvor dyrt VANN er. En halvliter vann kan lett koste rundt 30kr om du skal ha merkevann (hva er den hemmelige ingrediensen i Imsdal-vannet, tro?). Det er 70kr per liter det, eller 55kr dyrere enn bensin. Og det får du ikke 30 øre i rabatt på liter’n med NAF-kort heller!
Nei, jeg sier som Karl Reverud: «Det er kaldt vann i dassen!»

Philip, bensinstasjonsansatt

Kategorier
Ferie

Siste dag: Sand World og 04:30

Vi har nå kommet til siste dag og jeg er klar for hjemturen. Det vil si, mest å komme hjem til kjæreste, dyne (ikke laken som de har her), hus, sivilisasjon, nett og mindre mygg. Det jeg ikke er like klar for er å stå opp halv 5 i morgen for å dra til flyplassen. Jeg får se på det som et offer. Det blir godt å komme hjem til litt ferie etter denne oppdagelsesferden med mamma og pappa.

Dagen i dag har blitt brukt til å sove lenge og slappe av. Det var nesten litt merkelig. Vi har til og med rukket og se en film!

DSC06620

På kvelden ble det en liten utflukt til Sand World. Her har diverse sand-kunstnere, hvis de kan kalles det, laget skulpturer av diverse kjendiser. Årets tema var musikk og det gikk mye i musikere, men også ting som Charlie og sjokoladefabrikken var med av en eller annen grunn. Uansett imponerende utstilling, men jeg er fortsatt veldig nysgjerrig på hva de gjør når det regner.

DSC06651 DSC06643

Nå må jeg legge meg – Opp om ca 4 timer. Tut og kjør!

Kategorier
Ferie

Dag 11: Skivebom

I dag var det også tidlig opp – denne gangen for å dra på sigøynermarked. Vi dro avsted og fant etter en halvtimes kjøretur et sted hvor en hel haug med biler hadde parkert foran et par souvenirbutikker. Her er det, tenkte vi. Det var det ikke. Etter mer leting spurte mamma en fyr i en bod hvor dette markedet fantes. «Yes, it’s today, yes!» Det tok litt tid med han der. Heldigvis var datteren hans der (eller dama, man vet jo aldri) og hun var litt mer oppegående. «Up the road and then go right 2 kilometers.» Okei, hørtes bra ut! Etter 2km fant vi markedet. Pappa tok en spansk en (parkere oppå fortauet nede i et smug) og vi var endelig på vei til markedet. (Har dessverre ikke bilde av parkeringen. Jeg kan love at den var grasiøs.)

Markedet var der som dama sa, men neida, her var det bare fisk og grønnsaker! Og høns og kaniner (levende, fisken var dau)! Markedet var bestående av maks 20 boder, og skuffelsen kom raskt etter vi forstod at dette var alt. Ikke noen boder i sidegatene heller. Her var det kun fisk og kaniner! På vei tilbake mens vi bearbeidet skuffelsen stakk vi innom et supermarked og handla litt til middagen. Det klarte vi i hvert fall uten noe surr!

Nå som nest siste kveld for meg og Lise hadde kommet foreslo mamma at vi skulle teste minigolfen her på området. Slapp av, det var gratis. Og jeg skjønner hvorfor! Noe. Så. Elendig! Jeg er usikker på hva jeg skal si om de 6 banene vi brukte 20 minutter på, men vi hadde det mer moro med å mobbe det elendige opplegget enn å faktisk spille. Utenom det at jeg vant og at ja, banen er av betong, lar jeg lar bildene tale for seg selv.

DSC06604 DSC06606 DSC06607

 

Til slutt et lite bilde som både viser hva kvelden går til og hvem som er mest interessert i fotball-VM. Hvis du klarer å skjønne hvem det er såklart ;)

DSC06617

Kategorier
Ferie

Dag 9-10: At World’s End

Lise med teppet sitt :)Vi er solbrente og fryser! Dag 9 ble stort sett tilbrakt i leiligheten og ved bassenget slik vi (jeg og Lise som vanlig) liker det. Siden hovedkontoret her endelig åpnet fikk vi vite at det er nett nede ved bassenget, og det rekker akkurat opp på verandaen vår. Veldig bra til en forandring! Vi har også badet og solet oss («tææna’n») ved bassengkanten. Om kvelden er det verre å sole seg siden det blåser noe sinnsykt her. Men vi pakker oss inn i tepper og sitter på verandaen likevel. Livet er herlig når ferien er som den skal.

 

 

Nå er vi dessverre kommet til dag 10, og gleden må ikke taes på forskudd. Turen går til «Verdens ende». Jeg er litt usikker på om det faktisk kalles «Verdens ende» eller om det bare er noe mamma har funnet på. Poenget er at her er Europa-kontinentet slutt, i hvert fall i sørvestlig rettning, og det var bra utsikt der! Vi holdt oss stort sett på land og ikke noe særlig ut på kanten, slik at vi overlevde. Det blåste nemlig noe helt vannvittig. Jeg følte jeg var med i 71 grader nord, men det var en luftig og artig vri på fjellvandring. Og det trengs!

(La med en stor versjon av bildet også, siden det ble så fancy. Altså, hvis du trykker på det ;) )

Vi rakk såvidt en tur innom et par strender og det er tydelig at det er stor forskjell på hva slags strand man ser på som idyllisk.

Meg og Lise:

Meg og Lise's strand

Mamma og pappa:

Mamma og pappa's strand

PS: Vi badet ikke på noen av stedene slik at det ble rettferdig.

Nå sitter vi og ser på at Tyskland driter ut Brasil i fotball-VM. «Han står og skinner for seg selv, og de som er tilstede.» ~Lise 2014 om keeperen til Brasil

(Disclaimer: Jeg satt ikke på kampen og er kun en tilfeldig forbipasserende.)

Kategorier
Ferie

Dag 8: Leiligheten

Det er ikke nett der, det er ikke oppvaskmaskin der, og sengene er harde som murstein. Vi la et par tepper under lakenet for å myke opp senga litt, med varierende effekt. Dopapiret skal ikke kastes i do, men samles i en søppelkasse ved siden av.. Vi gir oss der.

Det ser ut som vi får leid et mobilt bredbånd for 10 euro her så vi kan være heldige og få litt kontakt med omverdenen. Det håper jeg forsåvidt, hvis ikke blir det dårlig med blogginnlegg fremover. Eller så vet jeg McDonald’s har nett borti her..

Nå skal vi på kjøpesenteret i nærheten her og tilbringe mest mulig tid der. I nærheten er å ta i, men i forhold til alt annet er det rett bort i gata. Området ser ut som en blanding av Hvaler og Afrika. Hvorfor drar noen hit? Og hvorfor er de noen oss?

Til slutt et illustrasjonsfoto til følelsen av å bo her:

header2

(Nå er dette publisert morgen etter, så dette føles litt rart. Skal catche opp senere idag!)

Kategorier
Ferie

Dag 6-7: Treningsleiren tar slutt

Hehe, neida, vi har bare endelig kommet til den leiligheten vi skal bo på resten av uka, mer om dette senere. Likevel er det farlig å håpe på at dette er slutten på treningsleiren/oppdagelsesferden til mamma og pappa.

«Når du har vært på leir skal du være hes, når du er med oss på ferie skal du være støl.» ~Mor 2014

Som vanlig dras vi opp i gamle byer, og dag 6 skulle ikke være noe unntak! Vi tok trikk langt opp på fjellet i Lisboa hvor vi ikke fant noe særlig utenom et smørbrød. Trikken var gammel og skranglete, men klarte å komme seg opp likevel.

image

image

Ellers er heldigvis ikke Lisboa så veldig rønne, så her overlevde vi med et par musikkforetninger og en svært så fancy heis. Ja, de har en 32 meter høy heis midt i Lisboa’s hovedgate (Karl Johan-ish)! Dessverre for oss stod vi i kø til heisen vi trodde var et utkikkstårn i et kvarter for så å finne ut at vi hadde tatt heisen opp til der vi startet dagen i Lisboa en halvtime før. Dermed ble det å traske ned til kysten igjen. Vi fikk sett oss rundt og kom oss omsider til hotellet igjen.

Kvelden skulle nå toppes med et tårn vi hadde glemt å besøke. Dårlig trekk. Fra bilen så vi hundrevis av portugisere som var samlet foran en storskjerm. Med flagg, pils og malte ansikter. På skjermen stod det «Next match 21:00». Drit i tårnet! Pappa lyste opp med tanke på de neste 90+ minuttene vi skulle stå og lide foran skjermen med menn på grønn gressplen. Jeg døde.

image

Neste morgen måtte vi tidlig opp (sjokk) for å se på et slott oppe i fjellet før vi skulle til leiligheten. Ingen vet hva slottet er til og hvorfor vi dro dit, men det ble banan i brød til frokost oppi skauen. Det kostet 14 euro per pers å komme opp til slottet, og jeg tror dere gjetter om vi dro opp eller ikke. Derfor ble det langdistanse-fotografier fra der vi stod og resultatet kan sees under. Nå har vi kommet frem til leiligheten, og førsteinntrykket trenger et eget innlegg.

IMG_20140705_160044Som sagt kan man skimte et lite slott på toppen her.

Kategorier
Ferie

Dag 5: Dr. Oetker

Bestefaren var fortsatt våken etter å ha pilset hele natten, og bilen stod der ennå. Kanskje han hadde passet på den? Hva vet vel jeg. Vi spiste frokost ved siden av bilen, på en cafe riktignok, og fikk både toast, eggerøre og bacon. Strøket imponerte!

IMG_20140703_100654

Vi fikk flyttet bilen før politiet kom og parkerte på toppen av en kjempehøy by. Alle husene er bygget i høyden slik at det ikke tar så stor plass. Med andre ord; mye trapper her. Pappa fikk kjøpt seg en hvit hatt, som var like høy som byen, langs et gatemarked ved en elv, men ellers var det ikke så mye denne byen hadde å by på for oss (les: meg og Lise).

Neste stopp var Obidos – gammel steinby. Vi fant en liten lekeplass, men gatene var tomme, så igjen: fullstendig bomtur etter mine standarder. Særlig siden de hadde en kopi av den kinesiske muren som vi selvfølgelig måtte gå på. Der får jeg for å bli med fjellgeitene på ferie!

IMG_3498Lekeplassen min!

PANO_20140703_184551Kinesiske muren

Heldigvis hadde byen et par spisesteder! Det er her det tar av. Restaurantene hadde enten pasta, kjøtt og fisk, eller pizza, kjøtt og fisk. Vi hadde lyst på pizza siden vi ikke hadde spist det enda, så da ble det «pizza, kjøtt og fisk»-restauranten. De hadde en egen pizzameny og jeg synes bildene i denne virket utrolig kjent, særlig mozarella-ringene på den ene pizzaen. Det er forsåvidt ikke første gang vi ser Google-bilder i en meny i utlandet, men likevel. Til slutt kom siste biten i puslespillet. Pappas pizza med spinat, mais og kylling. Denne kombinasjonen hadde jeg sett før – og designet på pizzaen (ja, vi later som at en pizza har et design) var ikke til å ta feil av. Tilbake på hotellet med internett søkte vi opp bilder av Dr. Oetker-pizzaer mens vi rullet på gulvet og lo av den tragiske restauranten. Pappa ga ikke noe driks pga kelnernes attitude, men det er visst ikke den eneste grunnen til at man ikke bør legge igjen en krone der igjen.

Som bevismateriell har jeg lagt ved en liten sammenlikning mellom google og restauranten:

pollo (Pappa spiste såpass fort at jeg rakk bare det siste stykket, sorry..)

pepperoni

hawaii

Kategorier
Ferie

Dag 3-4: Hotelljakten

Vi dro nå fra vårt flotte luksushotell med små shampo-flasker avgårde til tivoli! Warner Parque! Snurre Sprett og hele gjengen. Til og med Superman og Batman, så det ble en del diskusjon om hva Warner faktisk eier og ikke. Når vi ikke diskuterte dette satt vi i berg- og dalbaner og skrek som gale, eller ute i bilen på parkeringsplassen og spiste (det var nemlig ikke lov å ta med seg mat inn). Dagens mest overraskende attraksjon var en Super splash-aktig bane, som brått snudde seg feil vei og kjørte bakover! Her hjalp det ikke å sitte verken foran eller bak, her ble man dynka i vann uansett hvor i den lille båten man satt. Det tørker fort her, da, så vi var raskt tørre nok i baken til å se 3D-film med «Meep meep» og Per Ulv. Flott laget, synd de ikke laget hundrevis og viste de på tv, men det er nå så. Morsom park for de fleste, med både heftige attraksjoner og parade på kvelden.

DSC06274
Neste dag skulle bestå av både kjøring, en treningsøkt og hotelljakt. Mamma og pappa hadde heldigvis kvelden før bestilt et hotell vi skulle bo på. Etter 5 timer kjøring gjennom route 66 (nesten), en times gange i trapper opp til Bom Jesus (med forbehold om skrivefeil) som en liten avstikker, kom vi til hotellet Monte Carlo i byen Porto.

PANO_20140702_145616Paps i stolt positur

IMG_20140702_211931Meg i lidende positur

Det lå rett ved hovedgaten i byen og her skulle det parkeres. Halvveis oppå fortauet med noe mindre pene dekk (fortauskant) satt pappa stolt bilen før vi tok turen inn i hotellet med alle koffertene vi hadde. Strøket så ut som det var her The Walking Dead fikk inspirasjonen sin fra, men det var heldigvis litt finere på innsiden. Litt. Resepsjonen var midt i trappa med bilder av Jesus bak. Vi syns dog det var litt kulturkrasj med en Buddha-statue i neste trappesving, men her var vel alle velkomne. Omsider kom resepsjonisten inn fra Walking Dead-gata og tittet i papirene sine. Hun så nervøs og småsvett ut når hun forklarte oss «Ze problem: Monte Carlo, one room.» Nå har vi nådd bunnen, tenkte jeg. I natt blir det teppe med sovepose over. Etter et par meldinger på resepsjonistens telefon kom en som var veldig lik i utseendet. Moren! Og så kom faren! Vi forstod etterhvert at denne familien hadde flere hotell å by på. «My father will drive in front» sa hun, og takk gud for det! Her var det inn i flere gågater med bil før vi til slutt fant enda et Walking Dead-hotell. Dette var bestefaren sitt (virka det som, hvertfall). Og han var superkoselig! OG KUNNE ENGELSK! Rommene var finere enn strøket og Jesus-Buddha-trappa, så nå jeg er storfornøyd. Til slutt.

DSC06362

Nå ligger jeg i senga og skal sove. Bilen vår er parkert i gågata utenfor og vi må flytte den før klokka 10 i morra, for da kommer politiet. Det sa hvertfall han bestefaren.

Kategorier
Ferie

Dag 1: Kjælegris

Vi er på tur og har kommet oss til et lekkert hotell i utkanten av Madrid. Her er det glass-heis, små sjampoflasker, barberhøvel og champagne-glass på rommet (som vi drikker varm Fanta av..). Jeg merker jeg er nervøs for hva slags smiskeri dette kan være for resten av ferien. Ja, klart vi ikke kan bli på et sted som dette en hel ferie (les: oppdagelsesferd)! Her skal vi ut og farte! Vi merket allerede på frokosten at ferien ikke fulgte hotellets standard:

_20140630_222705

Dag 1’s kveld ble tilbrakt i Madrid sentrum. Vi gikk en liten stund før Lise fikk øye på Mikke og Minni Mus og løper bort! Dårlig trekk. Etter et bilde eller to skal de, som de fleste som henger rundt i gatene med kostymer, ha penger. Og ettersom pappa leter i lommene etter penger han vet han ikke har og ler i panikk skjønner Lise at hun må ta saken i egne hender, og sier til Mikke: «We’re broke.»… Vel, noe usikker på om de trodde noe særlig på det..

Mikke

Et annet lyspunkt er kjæledyrene her. Ca 50% har vel hund, så jeg og Lise er storfornøyde. Noe ikke så mange har sett er kjælegriser! Artig lite dyr som mange flokket seg rundt for å klappe og lukte på. Det er visst ikke så normalt med kjælegris i bånd her likevel.

Gris

 

Jeg ønsker meg selv lykke til videre!

Kategorier
Galskap

15 tegn på at du jobber i butikk

Det å jobbe i butikk er skadelig for så mangt. Føtter, knær, hender.. Men verst av alt er hjernen. Har man ikke tvangstanker før man blir ansatt i en kiosk eller butikk kan jeg garantere at hjernen aldri blir den samme igjen. Du er nå advart.

Under følger noen tegn på at du har de samme hjerneskadene som meg, der flesteparten er situasjoner som ikke nødvendigvis foregår mens du er på jobb, men som du underbevisst på godt og vondt gjør likevel i alle andre butikker også.

1. Du trekker frem neste vare i rekka

Når du tar noe fra varehylla sørger du som regel for at den neste er synlig for neste kunde. Er du i egen butikk lirker du heller frem den lengst bak slik at både du og de ansatte slipper å tenke på dette etter varen er fjernet.

2. Du tar den brusen du vet er kald

Når man fyller på brus, går det alltid mest av den brusen som står i midten. Dette vet så klart du som har fylt på brus før, og tar den brusen til høyre, venstre, over eller under det åpenbare valget i blikkfanget.

3. Du vet at varen på sin opprinnelige plass er like billig som den som står på tilbudspallen

Tomt eller fullt kaos foran tilbudspallen? Ikke noe problem! Du vet at der varen opprinnelig befinner seg er det ingen mennesker og dessuten helt fylt opp med varer! Bedre stand har de også.

4. Du returnerer varer til sin opprinnelige plass hvis når du ombestemmer deg

«Jeg bare legger skolebrødet i grønnsaksdisken, så slipper jeg å gå 3 meter bort for å legge den fra meg.» ~Kundehjerne

Henviser her til bildet øverst. Klassisk verk av en kunde som aldri har jobbet i butikk. Dette må jo være straffbart!?

5. Du føler sympati ovenfor nye ansatte

Du har sluttet å være sadist nok til å fryde deg over ansatte som gjør feil, og syns heller synd på de når de gjør feil. Særlig fordi hun som blir ekspedert åpenbart har dårlig tid og går rundt med barnevogn med tre i bredden der minst to av de skriker og bærer seg. Du synes i grunnen synd på denne damen også.

6. Du er livredd for å ta telefonen fra jobben

Det kan være mange grunner til dette, inkludert diverse typer sjefer og problemer, men over all frykt er frykten for å bli bedt om å jobbe. «Du må komme på jobb nå og ta over! Jeg kom på at jeg hadde en danseoppvisning klokka 3 i dag og nå er klokka kvart på!» ~Typisk møkka-kollega

7. Du vet at ting kan ta tid

«Hvorfor har de bare en kasse åpen!? Det er jo hele TO STYKKER foran meg!» ~Kundehjerne

Kanskje resten av de ansatte har noe annet å gjøre? Kanskje de har fått inn varer? Kanskje en kunde har dyttet en glass-cola for langt inn i skapet at den knuste på baksiden? Kanskje man er alene på jobb? Mulighetene på ting som kan gå galt er uendelige.

8. Du snakker med kundene via en autopilot i hodet

«Kvittering? Nei, okei!» ~Autopilot

Problemet oppstår med de 5% som faktisk vil ha kvitteringen når du allerede har sagt «Nei, okei». Du hører ikke om de sier ja eller nei, men etter de har stått der som en lyktestolpe i noen sekunder forstår du (forhåpentligvis) at kunden venter på noe.

9. Du vet noen skal vaske toalettet etter du har vært der

Jeg velger å ikke utdype dette noe mer.

10. Du bruker ikke 20 minutter på 1 krone

Du lar være å tvinge kassadama til å avbryte det neste salget på 200 varer slik at du kan få igjen den krona den ene varen dessverre runda opp til. Med andre ord synes du ikke forskjellen på 49 og 50 øre er så stor som alle andre.

11. Du vet noen synes penger er ekkelt

Ingen vet hvor haren hopper og ingen vet hvor pengene dine har vært. Du bruker faktisk en lommebok til å ha pengene i slik at du unngår å åpenbart plukke frem penger fra de merkeligste steder på kroppen og slenge de over disken. Det er brått ikke så dyrt å investere i pengemaskin likevel?

12. Du betaler ikke med en gratis biografi

Den som sitter bak kassa er ikke nødvendigvis psykolog eller bartender, just sayin’.

13. Du lar være å spørre om fyren bak kassa kan hjelpe deg å skifte hjul når du ser han har burgerbestilling på 3 stykk og bilvasken nettopp gikk i stykker

Med en så spesifikk tittel er det vel ikke annet å si enn: Ja, dette skjer.

14. Du leser på riktig prislapp

Du ser to prislapper, la oss si 22,90kr og 21,90kr, i nærheten av den samme varen, men du ser likevel at det står Appelsinjuice 2,0L over 22,90kr. En kunde vil derimot se de to prislappene og umiddelbart tenke «Okei, 21,90.». Du står så klart i kassen når kunden får kvitteringen og vi er tilbake til punkt 10.

15. Du vet at VG med brett i hjørnet ikke er dødelig

Det er greit å unngå den avisa som ser ut som den lå på panseret under en bilkrasj, men er det virkelig så viktig å kunne se sidetallet nede i hjørnet på forsiden som for øvrig ikke er der? Selvfølgelig krølles avisa ned i en pose siden det regner ute likevel.

Bonus: Du føler deg ubekvem hos konkurrentene

Om du noen sinne skulle finne på å gå i en butikk i konkurrentens kjede må samtlige punkter over selvfølgelig gjøres motsatt hos konkurrentene. En banan i frysedisken, en handlevogn som står på tvers, en sekk med ris som sprakk.. Du vet, sånne ting som tilfeldigvis skjer hele tiden. Sørg for at du kjøper for minst mulig sum og gjør mest mulig ut av deg.

Jeg håper du, som kiosk- eller butikkansatt, kjenner deg igjen i noen av punktene. Er du derimot en kunde beklager jeg så meget fornærmelsene, men håper dette kaster et lys på den mørke siden hos oss bak kassa.

 

Philip, bensinstasjonsansatt