Kategorier
Galskap

5 kundetyper og hvordan håndtere dem

  • Innleggsforfatter Av PWL
  • Publiseringsdato 4.11.14

Det er viktig å ikke komme uforberedt på jobb. Dette gjelder ikke kun det du skal gjøre, men også de kundene du skal møte. Ikke alle er like og noen krever en helt egen form for kommunikasjon og håndtering. Lykke til!

Coop-trumf-bonus-mannen

Denne karen virker normal helt frem til han skal betale, men ikke la han lure deg. Plutselig dukker det opp fire-fem bonuskort han gjerne skal bruke på samme kjøpet. Ikke prøv å si at han kun kan bruke ett av de. Da har du lagt egget! Her lønner det seg rett og slett å bare la han scanne alle korta sine og late som ingenting.

VG-kunden

Dersom det kommer en 80-åring inn kl 05:30 på en søndag trenger du ikke tvile. «Har dere ikke fått de enda? Da setter jeg meg og venter jeg da.» Ja, da. Denne karen skal ha VG og det er det eneste han skal i dag bortsett fra å se på Farmen, Norge rundt og NSB minutt for minutt. Er det frekt å be de gå hjem og legge seg sålenge når du vet at VG kommer nærmere 8, kanskje 9 i helga? Hvis du synes det lar du han sitte.

Tilbudsjakteren

«Det står jo 2 for 38,- der borte da!» Det er signalet. Tilbudsjakteren has left the building. I hvert fall snart. Etter mye om og men må du overbevise denne gladlaksen om at det faktisk er bilde av to Pepsi-flasker på plakaten og ikke Cola-flasker, derfor gjelder det ikke Cola. Om du har vært på jorda lenge nok, som disse personene ofte har, bør du ha fått med deg at det er dumt å gå til kassen uten å først ha sjekket den lille skriften på plakaten med forstørrelsesglass. Sherlock Holmes-kunder, ekstremistene innen tilbudsjakt, spares til en eventuell del 2.

Taxi-sjåføren

Det finnes dessverre ingen felles definisjon eller løsning for denne typen. Her er det så mye forskjellig rart at det eneste man kan si er at de er helt unike alle sammen. La de prate om sitt, de har ofte mye på hjertet og er interessert i hva som helst. Særlig gjenglemt-boksen. Mon tro om all nattekjøringen og kaffen tatt overhånd til slutt.

Spørreren

Ikke til å forveksles med småbarn som sier «Hva koster denne?» 30 ganger. Dette er kunden som kommer med strutseputa og spør hvilken temperatur og fuktighet som skaper optimal ytelse. Spørreren har som oftest noen spørsmål angående «et par ting», gjerne de «par tingene» du ikke engang visste dere solgte. Selv om det er fristene, ikke spør hvor han fant laderen til elektriske hestetannbørstene*. Da virker du bare uproff, og er det noe du må ha som butikkansatt så er det stålkontroll på alle varenes funksjon, smak og allergener.

* Ja, Erik. Denne var til deg :)

Kategorier
Galskap

6 tegn på at skolen har begynt

I løpet av sommerferien har nok de fleste sluppet å tenke noe særlig på skole. I alle fall hvis du er som meg. Jeg har notert de tydeligste tegnene på at skolen er i full gang som jeg har kommet på i løpet av min første skoledag i høst.

1. Du kommer brått på hvorfor du droppa 80% av Herr Svada’s forelesninger

Noen av foreleserne burde vært politikere. Innholdsløs snakk for å fylle ut tiden slik politikere driver med er merkelig nok noe det går an å ta doktorgrad i. Jeg har aldri forstått hvorfor de må ha praksis på skoler i den studieretningen. Nei, disse forelesningene ble tilbragt i kantina! Dette bringer oss sømløst over til punkt 2.

2. Lommeboka blir tynnere

Med mindre man reiser hele sommeren og lever som en greve i det glade utland er det nå den virkelige pengebruken starter. Utenom semesteravgiften er det ene og alene kantina som tømmer lommeboken til naive studenter. Huff, for et fryktelig sted. Som en av foreleserne mine sa en gang: «Kantina er et sted med mange koselige mennesker, men maten der…» Resten av setningen ble kun litt risting på hodet. Og han har et poeng, for selv om ikke maten nødvendigvis er fra Masterchef Australia («Du vet ferien har vært for lang når du ser på Masterchef» får bli et senere innlegg) trekkes vi til denne åpne plassen midt i skolen nettopp pga stemningen av disse «koselige menneskene». Eller for å «ta litt luft». Inne. I kantina. Noen burde regne ut hvor mye penger man bruker på røyk i forhold til kantina. Det er ikke umulig at det er både billigere og sunnere å ta røykepauser fremfor kantine-besøk. Særlig hvis maten er av samme standard som foreleseren min antydet.

3. Morn’a fritid

Lekser. Mmmmmmmm <3
Jeg har lest at bøker, fremfor filmer, lar fantasien gå løpsk med innholdet og spinner videre med tanker og forestillinger om det man leser. Happy thinking :)

4. Oh shit, buss ja!

I løpet av ferien har de aller fleste av oss sluppet å tenke på noe av det mest frustrerende med å gå på skole. Pendling. Tog. Buss. Ah, bare ordene gir pustevansker. Selvfølgelig graver de også opp gata rett ved siden av bussterminalen for å sørge for mest mulig kaos når skolestart er i full sving. Etter en ukes tid roer det seg med folk, så jeg synes de burde begynt gravingen da.

5. Du står opp tidligere

Nei, dette ble helt feil. Stryk den.

5. Du skulle stått opp tidligere

Sånn var det, ja :)

6. Du er sosial

Til slutt må noe positivt dessverre nevnes mens vi snakker om skole. Vi er endelig litt sosiale. Vi kommer oss ut i frisk buss-luft, blir fraktet sammen med våre klassekamerater til et rom hvor vi sitter og råtner hører på en kar snakke mens vi kommuniserer via Facebook og sender 9gag-linker til hverandre. Ikke så ulikt den usosiale ferie-modusen vi inntar om sommeren, men endelig kan vi se nedover i auditoriumet at linken vår blir åpnet og se reaksjonen med egne øyne. Eller så er jo kantina et flott sted å være sosial da. Æsj, nå gikk jeg fem på, igjen.

 

Kategorier
Galskap

7 tegn til på at du jobber i butikk

1. Du sier du skal ha pose før du betaler

Ikke det at en pose er så dyrt for en butikk å spandere, men du vet kassadama er lei av det sleske smilet som kunder har i fjeset når de har «lurt til seg en pose HELT GRATIS». Det føles faktisk helt fantastisk å tvinge kunden til å betale for posen uansett, og heller gi den gratis til de som sier det før de betaler. Litt sånn som på polet – Kjærlighet/pose til de som sier før betaling.

2. Du vet hvor lite lageret er

Når du er på jobb og sier at du skal sjekke på lageret om du har mer av en vare sier du det kun av høflighet og service. Du er 100% sikker på at du ikke har det og det tar 2 sekunder å se gjennom det som er på kottet *kremt* – Jeg mener lageret. Ofte står du der også i 10 sekunder bare for å late som om du leter. Det er da mye lettere for en kunde å akseptere at du ikke har varen siden du har prøvd.

3. Du kommer ikke 22:59

«Yes, jeg rakk det med 1 minutt!!» ~Kundehjerne
Om du absolutt må innom i siste liten er du i det minste skamfull og gjør minst mulig ut av deg. Du vet hvor høy tålmodigheten er inne i bygget så nært stengetid og kjenner de knivskarpe blikkene i nakken.

4. Du forteller ikke vitser

Ikke for å ødelegge gleden, men alle burde vite at kassadama hater stort sett alt og alle mens ho er på jobb, så latteren er kun i ren sympati. Smilet også. Og høfligheten. Så ikke prøv deg!

5. Du viser ikke kortet til taket når du skal betale med kort

Når du skal betale med kort får du flashback til kunder som sier «JEG BETALER MED KORT, JEG» og viser deg kortet 2cm foran fjeset ditt. Du setter heller kortet inn i terminalen og gjør ikke noe stort nummer ut av deg. De ansatte har faktisk sett noen betale med kort tidligere også. Du er ikke førstemann.

6. Du vet ting prises uten pant

Vær så snill. Det må være flere enn butikkansatte som klarer å lese «+ pant». Vi elsker alle denne: «Det stod 16kr på hylla, da..» En stille takk til Narvesen som priser 2 for 40,- INKLUDERT pant. Vi trenger fler som dere!

7. Du vet hvor mye vann faktisk koster

Jeg tror vi trygt kan si at alle synes at bensin er dyrt. Det er ikke få ganger i løpet av en arbeidsdag jeg hører hvor forferdelig dyr bensina er, men jeg tror faktisk aldri at jeg har hørt noen klage over hvor dyrt VANN er. En halvliter vann kan lett koste rundt 30kr om du skal ha merkevann (hva er den hemmelige ingrediensen i Imsdal-vannet, tro?). Det er 70kr per liter det, eller 55kr dyrere enn bensin. Og det får du ikke 30 øre i rabatt på liter’n med NAF-kort heller!
Nei, jeg sier som Karl Reverud: «Det er kaldt vann i dassen!»

Philip, bensinstasjonsansatt

Kategorier
Ferie

Siste dag: Sand World og 04:30

Vi har nå kommet til siste dag og jeg er klar for hjemturen. Det vil si, mest å komme hjem til kjæreste, dyne (ikke laken som de har her), hus, sivilisasjon, nett og mindre mygg. Det jeg ikke er like klar for er å stå opp halv 5 i morgen for å dra til flyplassen. Jeg får se på det som et offer. Det blir godt å komme hjem til litt ferie etter denne oppdagelsesferden med mamma og pappa.

Dagen i dag har blitt brukt til å sove lenge og slappe av. Det var nesten litt merkelig. Vi har til og med rukket og se en film!

DSC06620

På kvelden ble det en liten utflukt til Sand World. Her har diverse sand-kunstnere, hvis de kan kalles det, laget skulpturer av diverse kjendiser. Årets tema var musikk og det gikk mye i musikere, men også ting som Charlie og sjokoladefabrikken var med av en eller annen grunn. Uansett imponerende utstilling, men jeg er fortsatt veldig nysgjerrig på hva de gjør når det regner.

DSC06651 DSC06643

Nå må jeg legge meg – Opp om ca 4 timer. Tut og kjør!

Kategorier
Ferie

Dag 11: Skivebom

  • Innleggsforfatter Av PWL
  • Publiseringsdato 9.07.14

I dag var det også tidlig opp – denne gangen for å dra på sigøynermarked. Vi dro avsted og fant etter en halvtimes kjøretur et sted hvor en hel haug med biler hadde parkert foran et par souvenirbutikker. Her er det, tenkte vi. Det var det ikke. Etter mer leting spurte mamma en fyr i en bod hvor dette markedet fantes. «Yes, it’s today, yes!» Det tok litt tid med han der. Heldigvis var datteren hans der (eller dama, man vet jo aldri) og hun var litt mer oppegående. «Up the road and then go right 2 kilometers.» Okei, hørtes bra ut! Etter 2km fant vi markedet. Pappa tok en spansk en (parkere oppå fortauet nede i et smug) og vi var endelig på vei til markedet. (Har dessverre ikke bilde av parkeringen. Jeg kan love at den var grasiøs.)

Markedet var der som dama sa, men neida, her var det bare fisk og grønnsaker! Og høns og kaniner (levende, fisken var dau)! Markedet var bestående av maks 20 boder, og skuffelsen kom raskt etter vi forstod at dette var alt. Ikke noen boder i sidegatene heller. Her var det kun fisk og kaniner! På vei tilbake mens vi bearbeidet skuffelsen stakk vi innom et supermarked og handla litt til middagen. Det klarte vi i hvert fall uten noe surr!

Nå som nest siste kveld for meg og Lise hadde kommet foreslo mamma at vi skulle teste minigolfen her på området. Slapp av, det var gratis. Og jeg skjønner hvorfor! Noe. Så. Elendig! Jeg er usikker på hva jeg skal si om de 6 banene vi brukte 20 minutter på, men vi hadde det mer moro med å mobbe det elendige opplegget enn å faktisk spille. Utenom det at jeg vant og at ja, banen er av betong, lar jeg lar bildene tale for seg selv.

DSC06604 DSC06606 DSC06607

 

Til slutt et lite bilde som både viser hva kvelden går til og hvem som er mest interessert i fotball-VM. Hvis du klarer å skjønne hvem det er såklart ;)

DSC06617

Kategorier
Ferie

Dag 9-10: At World’s End

  • Innleggsforfatter Av PWL
  • Publiseringsdato 8.07.14

Lise med teppet sitt :)Vi er solbrente og fryser! Dag 9 ble stort sett tilbrakt i leiligheten og ved bassenget slik vi (jeg og Lise som vanlig) liker det. Siden hovedkontoret her endelig åpnet fikk vi vite at det er nett nede ved bassenget, og det rekker akkurat opp på verandaen vår. Veldig bra til en forandring! Vi har også badet og solet oss («tææna’n») ved bassengkanten. Om kvelden er det verre å sole seg siden det blåser noe sinnsykt her. Men vi pakker oss inn i tepper og sitter på verandaen likevel. Livet er herlig når ferien er som den skal.

 

 

Nå er vi dessverre kommet til dag 10, og gleden må ikke taes på forskudd. Turen går til «Verdens ende». Jeg er litt usikker på om det faktisk kalles «Verdens ende» eller om det bare er noe mamma har funnet på. Poenget er at her er Europa-kontinentet slutt, i hvert fall i sørvestlig rettning, og det var bra utsikt der! Vi holdt oss stort sett på land og ikke noe særlig ut på kanten, slik at vi overlevde. Det blåste nemlig noe helt vannvittig. Jeg følte jeg var med i 71 grader nord, men det var en luftig og artig vri på fjellvandring. Og det trengs!

(La med en stor versjon av bildet også, siden det ble så fancy. Altså, hvis du trykker på det ;) )

Vi rakk såvidt en tur innom et par strender og det er tydelig at det er stor forskjell på hva slags strand man ser på som idyllisk.

Meg og Lise:

Meg og Lise's strand

Mamma og pappa:

Mamma og pappa's strand

PS: Vi badet ikke på noen av stedene slik at det ble rettferdig.

Nå sitter vi og ser på at Tyskland driter ut Brasil i fotball-VM. «Han står og skinner for seg selv, og de som er tilstede.» ~Lise 2014 om keeperen til Brasil

(Disclaimer: Jeg satt ikke på kampen og er kun en tilfeldig forbipasserende.)

Kategorier
Ferie

Dag 8: Leiligheten

  • Innleggsforfatter Av PWL
  • Publiseringsdato 7.07.14

Det er ikke nett der, det er ikke oppvaskmaskin der, og sengene er harde som murstein. Vi la et par tepper under lakenet for å myke opp senga litt, med varierende effekt. Dopapiret skal ikke kastes i do, men samles i en søppelkasse ved siden av.. Vi gir oss der.

Det ser ut som vi får leid et mobilt bredbånd for 10 euro her så vi kan være heldige og få litt kontakt med omverdenen. Det håper jeg forsåvidt, hvis ikke blir det dårlig med blogginnlegg fremover. Eller så vet jeg McDonald’s har nett borti her..

Nå skal vi på kjøpesenteret i nærheten her og tilbringe mest mulig tid der. I nærheten er å ta i, men i forhold til alt annet er det rett bort i gata. Området ser ut som en blanding av Hvaler og Afrika. Hvorfor drar noen hit? Og hvorfor er de noen oss?

Til slutt et illustrasjonsfoto til følelsen av å bo her:

header2

(Nå er dette publisert morgen etter, så dette føles litt rart. Skal catche opp senere idag!)

Kategorier
Ferie

Dag 6-7: Treningsleiren tar slutt

  • Innleggsforfatter Av PWL
  • Publiseringsdato 6.07.14

Hehe, neida, vi har bare endelig kommet til den leiligheten vi skal bo på resten av uka, mer om dette senere. Likevel er det farlig å håpe på at dette er slutten på treningsleiren/oppdagelsesferden til mamma og pappa.

«Når du har vært på leir skal du være hes, når du er med oss på ferie skal du være støl.» ~Mor 2014

Som vanlig dras vi opp i gamle byer, og dag 6 skulle ikke være noe unntak! Vi tok trikk langt opp på fjellet i Lisboa hvor vi ikke fant noe særlig utenom et smørbrød. Trikken var gammel og skranglete, men klarte å komme seg opp likevel.

image

image

Ellers er heldigvis ikke Lisboa så veldig rønne, så her overlevde vi med et par musikkforetninger og en svært så fancy heis. Ja, de har en 32 meter høy heis midt i Lisboa’s hovedgate (Karl Johan-ish)! Dessverre for oss stod vi i kø til heisen vi trodde var et utkikkstårn i et kvarter for så å finne ut at vi hadde tatt heisen opp til der vi startet dagen i Lisboa en halvtime før. Dermed ble det å traske ned til kysten igjen. Vi fikk sett oss rundt og kom oss omsider til hotellet igjen.

Kvelden skulle nå toppes med et tårn vi hadde glemt å besøke. Dårlig trekk. Fra bilen så vi hundrevis av portugisere som var samlet foran en storskjerm. Med flagg, pils og malte ansikter. På skjermen stod det «Next match 21:00». Drit i tårnet! Pappa lyste opp med tanke på de neste 90+ minuttene vi skulle stå og lide foran skjermen med menn på grønn gressplen. Jeg døde.

image

Neste morgen måtte vi tidlig opp (sjokk) for å se på et slott oppe i fjellet før vi skulle til leiligheten. Ingen vet hva slottet er til og hvorfor vi dro dit, men det ble banan i brød til frokost oppi skauen. Det kostet 14 euro per pers å komme opp til slottet, og jeg tror dere gjetter om vi dro opp eller ikke. Derfor ble det langdistanse-fotografier fra der vi stod og resultatet kan sees under. Nå har vi kommet frem til leiligheten, og førsteinntrykket trenger et eget innlegg.

IMG_20140705_160044Som sagt kan man skimte et lite slott på toppen her.

Kategorier
Ferie

Dag 5: Dr. Oetker

  • Innleggsforfatter Av PWL
  • Publiseringsdato 4.07.14

Bestefaren var fortsatt våken etter å ha pilset hele natten, og bilen stod der ennå. Kanskje han hadde passet på den? Hva vet vel jeg. Vi spiste frokost ved siden av bilen, på en cafe riktignok, og fikk både toast, eggerøre og bacon. Strøket imponerte!

IMG_20140703_100654

Vi fikk flyttet bilen før politiet kom og parkerte på toppen av en kjempehøy by. Alle husene er bygget i høyden slik at det ikke tar så stor plass. Med andre ord; mye trapper her. Pappa fikk kjøpt seg en hvit hatt, som var like høy som byen, langs et gatemarked ved en elv, men ellers var det ikke så mye denne byen hadde å by på for oss (les: meg og Lise).

Neste stopp var Obidos – gammel steinby. Vi fant en liten lekeplass, men gatene var tomme, så igjen: fullstendig bomtur etter mine standarder. Særlig siden de hadde en kopi av den kinesiske muren som vi selvfølgelig måtte gå på. Der får jeg for å bli med fjellgeitene på ferie!

IMG_3498Lekeplassen min!

PANO_20140703_184551Kinesiske muren

Heldigvis hadde byen et par spisesteder! Det er her det tar av. Restaurantene hadde enten pasta, kjøtt og fisk, eller pizza, kjøtt og fisk. Vi hadde lyst på pizza siden vi ikke hadde spist det enda, så da ble det «pizza, kjøtt og fisk»-restauranten. De hadde en egen pizzameny og jeg synes bildene i denne virket utrolig kjent, særlig mozarella-ringene på den ene pizzaen. Det er forsåvidt ikke første gang vi ser Google-bilder i en meny i utlandet, men likevel. Til slutt kom siste biten i puslespillet. Pappas pizza med spinat, mais og kylling. Denne kombinasjonen hadde jeg sett før – og designet på pizzaen (ja, vi later som at en pizza har et design) var ikke til å ta feil av. Tilbake på hotellet med internett søkte vi opp bilder av Dr. Oetker-pizzaer mens vi rullet på gulvet og lo av den tragiske restauranten. Pappa ga ikke noe driks pga kelnernes attitude, men det er visst ikke den eneste grunnen til at man ikke bør legge igjen en krone der igjen.

Som bevismateriell har jeg lagt ved en liten sammenlikning mellom google og restauranten:

pollo (Pappa spiste såpass fort at jeg rakk bare det siste stykket, sorry..)

pepperoni

hawaii

Kategorier
Ferie

Dag 3-4: Hotelljakten

  • Innleggsforfatter Av PWL
  • Publiseringsdato 3.07.14

Vi dro nå fra vårt flotte luksushotell med små shampo-flasker avgårde til tivoli! Warner Parque! Snurre Sprett og hele gjengen. Til og med Superman og Batman, så det ble en del diskusjon om hva Warner faktisk eier og ikke. Når vi ikke diskuterte dette satt vi i berg- og dalbaner og skrek som gale, eller ute i bilen på parkeringsplassen og spiste (det var nemlig ikke lov å ta med seg mat inn). Dagens mest overraskende attraksjon var en Super splash-aktig bane, som brått snudde seg feil vei og kjørte bakover! Her hjalp det ikke å sitte verken foran eller bak, her ble man dynka i vann uansett hvor i den lille båten man satt. Det tørker fort her, da, så vi var raskt tørre nok i baken til å se 3D-film med «Meep meep» og Per Ulv. Flott laget, synd de ikke laget hundrevis og viste de på tv, men det er nå så. Morsom park for de fleste, med både heftige attraksjoner og parade på kvelden.

DSC06274
Neste dag skulle bestå av både kjøring, en treningsøkt og hotelljakt. Mamma og pappa hadde heldigvis kvelden før bestilt et hotell vi skulle bo på. Etter 5 timer kjøring gjennom route 66 (nesten), en times gange i trapper opp til Bom Jesus (med forbehold om skrivefeil) som en liten avstikker, kom vi til hotellet Monte Carlo i byen Porto.

PANO_20140702_145616Paps i stolt positur

IMG_20140702_211931Meg i lidende positur

Det lå rett ved hovedgaten i byen og her skulle det parkeres. Halvveis oppå fortauet med noe mindre pene dekk (fortauskant) satt pappa stolt bilen før vi tok turen inn i hotellet med alle koffertene vi hadde. Strøket så ut som det var her The Walking Dead fikk inspirasjonen sin fra, men det var heldigvis litt finere på innsiden. Litt. Resepsjonen var midt i trappa med bilder av Jesus bak. Vi syns dog det var litt kulturkrasj med en Buddha-statue i neste trappesving, men her var vel alle velkomne. Omsider kom resepsjonisten inn fra Walking Dead-gata og tittet i papirene sine. Hun så nervøs og småsvett ut når hun forklarte oss «Ze problem: Monte Carlo, one room.» Nå har vi nådd bunnen, tenkte jeg. I natt blir det teppe med sovepose over. Etter et par meldinger på resepsjonistens telefon kom en som var veldig lik i utseendet. Moren! Og så kom faren! Vi forstod etterhvert at denne familien hadde flere hotell å by på. «My father will drive in front» sa hun, og takk gud for det! Her var det inn i flere gågater med bil før vi til slutt fant enda et Walking Dead-hotell. Dette var bestefaren sitt (virka det som, hvertfall). Og han var superkoselig! OG KUNNE ENGELSK! Rommene var finere enn strøket og Jesus-Buddha-trappa, så nå jeg er storfornøyd. Til slutt.

DSC06362

Nå ligger jeg i senga og skal sove. Bilen vår er parkert i gågata utenfor og vi må flytte den før klokka 10 i morra, for da kommer politiet. Det sa hvertfall han bestefaren.